Ultraprosessert mat: hva er ultraprosessert mat?

Ultraprosessert mat er industriprodukter laget med ingredienser du ikke bruker på kjøkkenet, som aroma, emulgatorer og søtstoffer. I 2019 gikk nesten halvparten av pengene vi brukte i norske matbutikker, til slike produkter (Bjøntegaard mfl., 2023). Her ser du hvordan du kjenner dem igjen, hvilken vanlig mat som er ultraprosessert, og hva studiene viser.

Hva er ultraprosessert mat?

Begrepet kommer fra NOVA, et system brasilianske forskere laget for å dele inn maten etter hvor mye og hvorfor den er bearbeidet. NOVA sier ingenting om næringsinnhold. Det er bare bearbeidingen som teller.

Ultraprosessert mat er den fjerde og siste gruppen. Det er produkter laget i fabrikk, mest av stoffer som er hentet ut av matvarer, som sukker, stivelse, oljer og protein. I tillegg kommer tilsetningsstoffer som skal gi smak, farge og konsistens, som aroma, fargestoffer, emulgatorer, søtstoffer og fortykningsmidler (Monteiro mfl., 2019).

Produktene er laget for å være billige, holdbare, klare til å spise og svært gode på smak. Det er også derfor de lett tar plassen til vanlige måltider.

De fire NOVA-gruppene

Gruppe 1: Ubearbeidet eller lite bearbeidet mat. Matvarer som er renset, kuttet, frosset, tørket, malt eller pasteurisert, som frukt, grønnsaker, egg, melk, kjøtt, fisk, havregryn, ris, pasta og naturell yoghurt.
Gruppe 2: Kjøkkeningredienser. Det du bruker når du lager mat, som smør, olje, salt, sukker, honning og eddik.
Gruppe 3: Bearbeidet mat. Mat fra gruppe 1 med salt, sukker eller fett, ofte hermetisert eller gjæret, som ost, brød av mel, vann, salt og gjær, hermetisk fisk og grønnsaker og saltede nøtter.
Gruppe 4: Ultraprosessert mat. Industriprodukter med tilsetninger du ikke har på kjøkkenet, som brus, godteri, chips, kjeks, pølser, kjøttpålegg, ferdigpizza og yoghurt med smak.

Grensene er ikke alltid skarpe. To brød i samme hylle kan havne i hver sin gruppe, bare fordi det ene har en emulgator på ingredienslisten.

Slik kjenner du igjen ultraprosessert mat

Den enkleste testen er ingredienslisten. Står det minst én ingrediens du aldri bruker på kjøkkenet, er produktet ultraprosessert etter NOVA. Se særlig etter dette:

Aroma og smaksforsterkere, som glutamat
Fargestoffer
Emulgatorer og smeltesalter (i smøreost og smelteost)
Søtstoffer, som sukralose, aspartam og acesulfam K
Fortykningsmidler og stabilisatorer, som karragenan, guarkjernemel og xantangummi
Modifisert stivelse, glukosesirup, fruktosesirup, maltodekstrin og dekstrose
Isolert eller hydrolysert protein, som soyaproteinisolat og myseproteinisolat
Herdet fett

Ikke alle E-stoffer gjør maten ultraprosessert. Konserveringsmidler og tilsatte vitaminer teller ikke alene, fordi NOVA bare regner med tilsetninger som endrer smak, farge eller konsistens.

Lege- og ernæringsforeningen anbefaler også å se på de to–tre første ingrediensene, siden de står først når det er mest av dem. Det finnes apper som Trygg Mat, der du skanner strekkoden i butikken, men det lønner seg å lære seg å lese listen selv.

Er det ultraprosessert? Vanlig mat i norske butikker

Mange lurer på konkrete varer, som kjøttdeig, ost og brød. Tabellen viser hvordan vanlige produkter havner etter NOVA-reglene. Samme vare kan ha ulike ingredienser fra merke til merke, så det er alltid ingredienslisten som avgjør.

Matvare	Er det ultraprosessert?
Kjøttdeig og karbonadedeig	Nei. Malt kjøtt. Ferdige kjøttboller, kjøttkaker og burgere er ofte ultraprosessert.
Melk	Nei. Pasteurisert melk er lite bearbeidet. Sjokolademelk og iskaffe med aroma er ultraprosessert.
Naturell yoghurt	Nei. Yoghurt og skyr med smak er ofte ultraprosessert.
Ost i blokk	Nei. Bearbeidet mat (gruppe 3). Smøreost og smelteost med smeltesalter er ultraprosessert.
Brunost	Som regel ikke. Brunost med bare myse, melk og fløte på listen er ikke ultraprosessert.
Cottage cheese	Kommer an på. Uten fortykningsmidler er den ikke ultraprosessert. Med stabilisator eller fortykningsmiddel er den det.
Smør og Bremykt	Nei. Vanlig Bremykt er smør og rapsolje. Margarin med emulgator og aroma er ultraprosessert.
Brød	Kommer an på. Mel, vann, salt og gjær: nei. Industribrød med emulgatorer eller aroma: ja.
Knekkebrød	Som regel ikke. Mange er bare mel, vann og salt. Noen har emulgator eller aroma.
Pasta og ris	Nei. Pasta av mel og vann er lite bearbeidet. Ferdignudler med smakspose er ultraprosessert.
Makrell i tomat	Ofte. Makrell i tomat på tube er ultraprosessert, men Helsedirektoratet regner den som en del av et sunt kosthold.
Leverpostei	Kommer an på. Se etter aroma, modifisert stivelse og melkeprotein. Varianter med kort liste er ikke ultraprosessert.
Kokt skinke og pølser	Som regel ja. Laget av kjøtt med tilsetninger som stivelse, fortykningsmidler eller aroma.
Fiskekaker og fiskeboller	Kommer an på. Fisk, melk, potetmel, salt og krydder: nei. Med aroma eller fortykningsmidler: ja.
Proteinpulver og proteinbarer	Ja. Isolert protein, søtstoff og aroma. Les mer om proteinpulver.
Frokostblandinger med sukker	Ja. Havregryn og usøtet müsli er ikke ultraprosessert.
Brus, godteri, chips og kjeks	Ja. Typiske eksempler på gruppe 4.
Plantedrikker	Som regel ja. Helsedirektoratet anbefaler å velge varianter med tilsatt kalsium, jod, riboflavin og B12.
Øl og vin	Nei. Gjæret drikke (gruppe 3). Brennevin som whisky, gin og vodka regnes som ultraprosessert.

Hva viser forskningen?

Forskningen på ultraprosessert mat består av to typer studier. Observasjonsstudier følger store grupper over tid og ser hvem som blir syke. Kontrollerte forsøk gir folk ulik mat og måler hva som skjer. De første kan bare vise sammenhenger, de andre kan vise årsak.

Store observasjonsstudier: tydelige sammenhenger

Den største gjennomgangen samlet 45 analyser med til sammen nesten ti millioner deltakere (Lane mfl., 2024). Mer ultraprosessert mat hang sammen med høyere risiko for 32 av de 45 helseutfallene. Sterkest var sammenhengen med død av hjerte- og karsykdom, der risikoen var 50 prosent høyere, og med diabetes type 2, angst og vanlige psykiske lidelser.

Kvaliteten på dataene er likevel svak. Forskerne vurderte de fleste funnene som lav eller svært lav kvalitet, og bare fire av 45 som middels. Folk som spiser mye ultraprosessert mat, kan skille seg fra andre på mange måter, som røyking, aktivitet og inntekt. Forskerne justerer for dette, men kan aldri fjerne det helt.

Også i Norge finner forskerne sammenhenger. Kvinner og kreft-studien fulgte over 77 000 norske kvinner i 17 år. De som spiste mest ultraprosessert mat, hadde 24 prosent høyere risiko for tykk- og endetarmskreft enn de som spiste minst (Mols mfl., 2025).

Kontrollerte forsøk: vi spiser mer

I et forsøk ved de amerikanske helseinstituttene (NIH) bodde 20 voksne på et forskningssenter i fire uker (Hall mfl., 2019). I to uker fikk de ultraprosessert mat og i to uker ubearbeidet mat. Måltidene hadde like mye kalorier, protein, karbohydrater, fett, sukker, salt og fiber, og deltakerne kunne spise så mye eller lite de ville.

På den ultraprosesserte maten spiste de 508 kcal mer per dag. De gikk opp 0,9 kilo, mens de gikk ned 0,9 kilo på den ubearbeidede maten. 508 kcal tilsvarer omtrent et ekstra måltid, og hvor mye du trenger selv, kan du regne ut med kalorikalkulatoren.

I 2025 kom et større forsøk fra England, der 55 voksne fikk to dietter i åtte uker hver (Dicken mfl., 2025). Begge diettene fulgte de britiske kostrådene, men den ene var laget av lite bearbeidet mat og den andre av ultraprosessert mat. Deltakerne gikk ned i vekt på begge, men dobbelt så mye på den lite bearbeidede maten: 2,06 prosent mot 1,05 prosent av kroppsvekten.

Forsøket viser at det betyr noe hvordan maten er laget, også når den følger kostrådene. Forskjellen var likevel bare rundt én prosent av kroppsvekten etter åtte uker. Alle deltakerne hadde BMI mellom 25 og 40 og spiste mye ultraprosessert mat fra før.

Ny studie: like måltider, mer insulin

I oktober 2026 kom en studie fra Virginia Tech i USA som så på hva som skjer i kroppen rett etter et måltid (Hutelin mfl., 2026). 57 friske voksne med normalvekt spiste to måltider på hver sin dag, i tilfeldig rekkefølge. Måltidene hadde samme næringsinnhold, men det ene var ultraprosessert.

Etter det ultraprosesserte måltidet steg insulinet mer, kroppen brukte mer energi, og den forbrente mindre karbohydrater. Forskjellen i karbohydratforbrenning hang sammen med hvordan hjernens belønningssystem reagerte på bilder av mat.

Studien gjaldt ett måltid hos friske voksne. Den viser ikke at forskjellen gjør deg syk. Men den tyder på at bearbeidingen i seg selv påvirker kroppen, ikke bare kaloriene og næringsstoffene.

Vil du lese mer?

Ultraprosessert av Chris van Tulleken

Legen og forskeren Chris van Tulleken ved University College London forklarer hva ultraprosessert mat er, hvordan industrien lager den, og hvorfor den er så vanskelig å slutte å spise. Norsk utgave fra Kagge.

Kjøp Ultraprosessert hos Norli →

Annonse. Vi kan motta provisjon ved kjøp, uten ekstra kostnad for deg.

Er all ultraprosessert mat like dårlig?

Nei. Helsedirektoratet påpeker at kategorien er så stor at studiene ikke forklarer hvorfor ultraprosessert mat henger sammen med sykdom (Helsenorge). Mer detaljerte studier peker på sukkerholdig drikke og bearbeidet kjøtt som det som har negative effekter, mens grove kornprodukter har positive effekter.

Noen ultraprosesserte produkter kan derfor være en del av et sunt kosthold. Helsedirektoratet nevner industribakt grovbrød og knekkebrød, makrell i tomat på tube, yoghurt med smak og plantedrikker med tilsatt kalsium og vitaminer. Samtidig er ikke all lite bearbeidet mat sunn. Rødt kjøtt, helmelk, smør og hjemmelagde kaker er lite prosessert, men kostrådene anbefaler likevel å begrense dem.

De norske kostrådene nevner ikke ultraprosessert mat direkte, men anbefaler å begrense mange av produktene, som kaker, kjeks og snacks. I tidsskriftet The Lancet ba en internasjonal forskergruppe i 2025 om politiske tiltak for å få ned forbruket (Scrinis mfl., 2025). Helsedirektoratet har så langt valgt å gi råd om matvaregrupper i stedet.

Slik spiser du mindre ultraprosessert mat

Du trenger ikke kutte alt. Det gir mest å bytte ut produktene du spiser mest av, og som gir minst næring tilbake.

Start med drikken. I 2019 gikk brus forbi melk og ost som varen det ble brukt mest penger på i norske matbutikker (Bjøntegaard mfl., 2023). Vann, kaffe, te og melk er ikke ultraprosessert.
Bytt pålegget. Egg, ost i blokk, hermetisk fisk i olje eller vann, avokado og rester av middagskjøtt er gode alternativer til kokt skinke og pølser.
Les de tre første ingrediensene. Står det modifisert stivelse, isolert protein eller glukosesirup øverst, er det et industriprodukt.
Lag middag fra bunnen oftere. Frosne grønnsaker, hermetiske bønner, egg, fisk og pasta er raskt å lage og ikke ultraprosessert.
Ha noe annet enn snacks for hånden. Nøtter, frukt, naturell yoghurt med bær eller grovbrød med ost gir mer fiber og protein enn chips og kjeks.

Ultraprosessert mat er lett å spise mye av, så færre slike produkter er et godt grep hvis du vil gå ned i vekt. På vektnedgang har vi samlet flere grep som er godt dokumentert.

Ikke bli perfeksjonist. Et grovbrød med emulgator er fortsatt et bedre valg enn kjeks, og en uke med litt færre ferdigprodukter er bedre enn en plan du gir opp etter to dager. Hele kostholdet betyr mer enn enkeltvarene, og i biohacking-kostholdet finner du mer om hva du kan bygge måltidene på.

Konklusjon

Ultraprosessert mat er industriprodukter med tilsetninger du ikke bruker på kjøkkenet, og ingredienslisten avslører dem. Observasjonsstudier knytter mye slik mat til flere sykdommer, men dataene er svake. Kontrollerte forsøk viser tydeligere at vi spiser mer og går mindre ned i vekt når maten er ultraprosessert. Start med brus, snacks og kjøttpålegg, og ikke bekymre deg for grovbrødet og knekkebrødet.

Kilder

Vanlige spørsmål

Hva slags mat er ultraprosessert?

Mat laget i fabrikk av deler av matvarer, som sukker, stivelse, oljer og isolert protein, tilsatt aroma, fargestoffer, emulgatorer, søtstoffer eller fortykningsmidler. Typiske eksempler er brus, godteri, chips, kjeks, frokostblandinger med sukker, pølser, kjøttpålegg, ferdigpizza og yoghurt med smak.

Er kjøttdeig ultraprosessert?

Nei. Vanlig kjøttdeig og karbonadedeig er malt kjøtt og regnes som lite bearbeidet. Ferdige produkter laget av kjøttdeig, som kjøttboller og kjøttkaker fra butikken, er derimot ofte ultraprosessert.

Er knekkebrød ultraprosessert?

Det kommer an på ingrediensene. Knekkebrød laget av mel, vann, salt og eventuelt gjær er ikke ultraprosessert. Står det emulgator, aroma eller andre tilsetninger på listen, er det ultraprosessert. Helsedirektoratet regner grovt knekkebrød som en del av et sunt kosthold uansett.

Hva kan man spise som ikke er ultraprosessert?

Frukt, grønnsaker (også frosne), poteter, egg, fisk, kjøtt, melk, naturell yoghurt, ost i blokk, havregryn, ris, pasta, bønner, nøtter og brød bakt av mel, vann, salt og gjær. Mat du lager fra bunnen av, er heller ikke ultraprosessert.

kosthold biohack